 |
|
|
 |
|
Vi har bodd på Stensvik siden 1986, og noe av det første vi skaffet oss, var noen høner og en rugemaskin. Opp igjennom årene har vi hatt mange høns både forskjellige rasehøns, mix høns og såkalte produksjonshøns, Lohman. De sistnevnte ble vi etter hvert ganske lei av, de er rett og slett litt dumme og når de i tillegg er ganske slemme, bestemte vi oss for at det var slutt for disse hos oss, fra nå av skulle det bare komme rasehøns i våre hønsehus.
Vi har forskjellige hønseraser. For tiden bor disse rasene hos oss:
- Araucana
- Australorps, sort
- Brahma, gull sort/båndet (åkerhønefarget)
- Chabo, fargeblanding
- Dverg Kockin, hvit, sort og blå
- Faverolle, laksefarget
- Isbar
- Maran, gråstripet
- Norske Jærhøns, brun - gul (mørk)
- Orpington, gul, blå og sort
- Silkehøns, stor sølvfarget, hvit dverg og sort dverg
- Skånsk Blomme
- Sultan
- Sussex, hvit sort/colombia (lys)
Ancona høner og Norske Jærhøns på tur med jærhanen en vårdag.
Hvorfor har vi høner?
For det første liker vi at det går høner rundt på eiendommen. De skaper liv og røre rundt seg og er flotte å se på. Det er rett og slett en trivselsfaktor :)
For det andre gir de oss ferske egg og flott kjøtt. Joda, vi spiser høner selv om vi er glade i dem! Hvert år slakter vi mange hanekyllinger som er til overs og en og annen høne vi ikke skal ha mer og noen mixkyllinger som er blitt til ved uhell :) Bedre fjørfekjøtt får en ikke enn fra dyr som har vokst i sin naturlige rytme og som spiser det de finner ute og får rester fra husholdning og kraftfor og korn av forskjellige slag :)
Og så eggene da! Ferske og flotte med nydelig gul plomme og med forskjellige skallfarger: turkis fra Araucana, nesten hvit fra Jærhøna, lysbrun fra Sussex, brun fra Australorps, olivengrønn fra Isbar, mørk sjokloladebrun fra Maran.........
Den tredje årsaken til å ha høner, er at de kan spise alt som blir til overs i husholdningen bare det ikke er råttent eller muggent. Jeg kan ikke fordra å kaste mat, da er det bedre å resirkulere det som ikke er dårlig og går i komposten. De får restene fra kjøkkenet, og vi får tilbake egg og kjøtt og gjødsel.
Den fjerde grunnen til å ha høner, har jeg allerede nevnt: gjødsel. Våre høner går mest mulig fritt omkring på eiendommen og slepper sine gjødselklatter i hytt og vær. Dermed er Stensvik blitt atskillig frodigere etter som årene har gått. Gjødsel fra husene samles i haug og spres utover i hagen når den har lagt og "godgjort" seg et halvt års tid.
Men hovedgrunnen til at disse forskjellige fjærkledte bor her hos oss, er at vi, da særlig jeg, trives med å ha dem rundt oss og elsker prosessen med å ruge ut flotte, søte kyllinger som vokser opp og blir høner og haner av de forskjelligste raser, farger, størrelser og variasjoner :)
Et eggende fargekart :-)
Men hvorfor har vi alle disse rasene?
Det er jo igjen jeg som står for det.... Jeg burde nok heller konsentrert meg om noen få raser og hatt flere stammer av disse. F.eks. to store raser, to mellomstore og to dvergraser og 2-3 stammer av hver av disse. Det hadde nok vært det fornuftigste når man skal avle for å få fram de beste eksemplarene av hver rase. Men så er det jo så mange flotte og spennende raser som man bare MÅ ha...... Begrensning er en dyd som jeg ikke har lært enda :)
En hører jo ofte at folk blir frarådet å kjøpe egg eller dyr fra oppdrettere med mange raser da det ofte blir sett på at slike oppdrettere ikke kan få fram ordentlige dyr fordi de ikke kan klare det med så mange forskjellige raser, å få fram rasetypiske dyr er en stor jobb. Det er nok sikkert noe i det, men det er jo et annet moment som kommer inn: om alle bare har noen få raser, ville det jo vært tilnærmet umulig å få tak i dyr av enkelte raser. Fjærfemiljøet i Norge er ganske lite, og å innføre dyr fra f.eks. Danmark eller Sverige er ganske vanskelig. Vi ville kanskje endt opp med at de fleste oppdrettere hadde sittet igjen med de vanligste rasene. Det hadde vel vært litt kjedelig om en på utstillingene hadde 20 dyr av hver av de 10-12 vanligste rasene......?
Det kan nok være at jeg etter hvert kommer fram til at jeg skal ha noen få raser som jeg kan avle på for å få gode resultater på disse, men foreløpig får mangfoldet råde :)
Store kyllinger av Lys Sussex, Rhode Island Red (R.I.R.) og New Hampshire.
Jeg er medlem av Norsk Rasefjærfeforbund, NRFF. Forbundet har lokalavdelinger i hvert fylke, og jeg er medlem av Østfold Rasefjærfeklubb, ØRFK.
Dette er en svært aktiv forening, og en interessert og sammensveiset gjeng. Vi har møte første tirsdag hver måned hvor vi tar opp fjærferelaterte temaer og presenterer en rase hver gang. Dessuten drar vi på morsomme turer og deltar på utstillinger både lokalt og på landsbasis.
Mange tror at det bare er folk som driver med utstilling som er medlemmer i NRFF. Det er ikke tilfelle, det er vel de færreste i vår klubb som er aktive på det feltet. Alle som driver med fjærfe av et eller flere slag, høner, ender, gjess, fasaner, perlehøns, duer og kalkuner er hjertelig velkomne som medlemmer i klubben.
Ei høne av rasen New Hampshire, et par av Norske Jærhøns, to kyllinger av Hjelmperlehøne og ei Ancona-høne koser seg i sola.
En liten flokk Lohman høner. Joda, de kan da være pene å se på........
Store kyllinger av lys Sussex og svart Australorps sammen med en flokk stokkender en høstdag.
Små kyllinger av forskjellige raser. Jeg bruker strips i forskjellige farger rundt bena deres for å skille rasene fra hverandre.
|
|
 |
|
|
|